Det er rart med oss kvinner, hvordan vi instinktivt går inn i rollen som mor. Hvordan vi liksom blir skrudd over på en egen kanal for en periode. Hvor vi glemmer litt og setter til side alle våre egne behov, for å gi alt vi har inn i dette nye mennesket vi har vært med på å skape. Det kan nesten være umulig å få kontakt med mor midt i ammetåken. Verken sover, spiser eller dusjer vi.
Cathrine er daglig leder i Familiesenteret i Bergen. Tilbyr også samtaler og kurs sammen med sin ektemann Steinar Lofnes, via Familiesenteret i Bergen.
Dette er en ufattelig viktig egenskap.
Dette er en nybakt mamma på sitt sterkeste.
Hun blokker ute verden for å ivareta og beskytte dette nye, lille, hjelpeløse menneske. Det er vakkert, det er viktig og det kan oppleves som en krise for parforholdet.
Og ofte kommer det til og med flere små barn, som perler på en snor. De krever og "spiser" sin mor totalt opp. De vil ha all oppmerksomhet, all tid og all kjærlighet. Og noen ganger sloss de seg imellom om for å få morens tid og oppmerksomhet.
Men hvor ender mannen og parforholdet opp i dette bildet?
Og hvor blir det av den personen som mannen valgte å gifte seg med? Er hun helt forsvunnet inn i en ny rolle?
Her opplever jeg og har selv erfart at det er UTROLIG viktig for oss mødre å «holde tunga beint i munnen», fokusere og å være «intensional» med vår tid, vår kjærlighet og våre prioriteringer.
JA, barna skal få alt de trenger, bli sett, hørt, møtt og stimulert. MEN det er en utrolig viktig lærling for barna, at etterhvert som de vokser til så skal de ikke kun være avhengig av «ho mor», at det er først og fremst mor som skal «fikse» alt. Mor må lære barna å bli avhengig av Pappaen også.
Mor må gi slipp på «kontrollen» og slippe far til!
Derfor tror jeg at det er viktig at etterhvert som barna er ferdig med die-stadiet, at mor vinner seg selv og kroppen sin litt tilbake. At mor finner seg selv igjen, setter av tid til ting som er viktig for henne som person, som gir henne liv, glede og energi. Pleier seg selv. Får tid til å tenke, puste og fokusere uten avbryting fra barna.
Dette har jeg funnet å være en kilde til liv for meg selv som individ, mor og ikke minst kone.
Vi som mødre må selv huske på hvem vi er.
Mødre, vi MÅ slippe opp på kontrollen rundt barna våre, slippe far til og la dem få bli «avhengig» av han også. Rett og slett fysisk trekke oss litt til sides av og til. Og huske på at vi også skal være kone for vår mann. Finne frem den personen vi var, som han valgte å gifte seg med.
Og Fedre, dere MÅ bevist jobbe dere inn hos barna. Være nær, oppmerksom, tilstede, legge alt annet til sides en liten stund for at barna kjenner at de er det aller viktigste på jorden for akkurat deg akkurat nå. Ta din plass. Si at Mor kan gå å ta litt egentid, mens du passer fortet. Så får du plutselig din gamle kjæreste tilbake <3
Magi skjer <3
Øvre Kråkenes 49
5152 Bergen
