I Norge er vi veldig flinke til å ta vare på helsen, miljøet, bilen, huset, skinnskoene og hagene våre. Det er nesten imponerende hvor mye tid og krefter vi bruker på å Google oss fram til alle slags tips og råd, og de fleste bruker mye tid på å oppsøke hjelp når det kommer til oppvekst vilkårene for barna våre.
Cathrine er daglig leder i Familiesenteret i Bergen. Tilbyr også samtaler og kurs sammen med sin ektemann Steinar Lofnes, via Familiesenteret i Bergen.
Vi kjøper inn god og sunn mat og passer på at trassen har tørket nok dager før den beises. Vi skyller papp og plast og kildesorterer, gir bilen årlig service og dekkskifte til rette datoer(nesten;)). Vi impregnerer både jakke og skinnsko før vinteren, og passer på at brunsneglen ikke får jakte fritt vilt i hagene våre.
Vi er flinke til å passer på at barna våre har rette klær for rette årstider, og vi er opptatt av at de skal få nok utfoldelser både akademisk, fysisk og sosialt. Vi går langt i å oppfylle deres behov, samtidig som vi skal lære dem selvstendighet og trygghet, rett og galt, takknemlighet og respekt.
Hvorfor er vi så opptatt og flinke til disse tingene?
Jo, fordi dette er ting som vi vet er viktig, som vi har brukt mye krefter og energi på å lage, mye penger på å kjøpe. Og vi ønsker å ivareta helse, hus, bil og miljø for at det skal vare lengst mulig. Ja og selvsagt ønsker vi det aller aller beste for våre barn. De er jo den neste generasjonen som skal arve denne jorden, huset og kanskje bilen.
Alt dette er sant og rett.
Men jeg savner noe i listen over ting vi verdsetter her. Noe jeg tenker vi også burde strekke oss langt i for å vedlikeholde. Noe det ikke blir snakket så mye om i medier og tv, eller blir undervist om i kirker og skoler.
Og det er viktigheten av å ta vare på og å vedlikeholde noe jeg tror er det aller viktigste vi har. Nemlig par-relasjonen vår. Ekteskapet.
Er vi ikke like opptatt av det kanskje? Bryr vi oss ikke like mye om det?
Eller tenker vi kanskje at det liksom skal gå litt av seg selv?
Tenker vi at enten så fungerer det, eller så fungerer det ikke?
Jeg syntes at både film, tv og nyheter lærer oss at « Om det ikke er kjemi og følelser, så er det ikke noe å gjøre noe med. Da må man bare prøve å bryte fra hverandre på best mulig måte, og prøve på nytt med en annen»
Er det virkelig slik? Kanskje er dette satt litt på spissen. Men det er fordi jeg vet oppriktig hvordan det kan føles og hvor vanskelig det er når kjemi og følelser ikke spiller på laget, og man kontinuerlig må velge å jobbe med den relasjonen man har, fordi man nekter å gi seg selv et annet alternativ. Man står fast ved det valget man har tatt. Og lar ikke følelsene få bestemme og ta avgjørelser. For følelsene kan være med deg den ene dagen og mot deg den andre, og det kan bli svært ustabilt om man skal ta avgjørelser utifra følelser.
Det går an å jobbe med en relasjon slik at både kjemi og følelser, og viktigst av alt, et felles og enhetlig hjerte, kommer på plass.
Jeg har stor tro på par-relasjonen og ekteskapet, OM DET BLIR VEDLIKEHOLDT!
Jeg tror at i vår tid, hvor vi har en rekke med ting som vil stjele vårt fokus, vår tid, våre penger, vår hengivenhet. Så tror jeg det er viktig at vi vender blikket litt innover og ser på hva som er det viktigste for oss. Hva er verdt å ta vare på akkurat nå?
Her må vi ha en balansegang. Selvsagt er alle disse andre tingene også viktig. Selvsagt skal vi ta vare på helse, hus, bil, miljø, skinnsko…og ikke MINST barna våre.
MEN jeg vil gi DEG en utfordring i dag: Hvordan kan DU gjøre DITT parforhold enda litt bedre?
Øvre Kråkenes 49
5152 Bergen
